Camp Canada

Camp Canada

søndag 21. august 2016

Bladet / Molladalen 2016

Turen gikk til nydelige Molladalen, og Bladet. De fleste har sett Bladet på bilder, der det stikker opp med Hjørundfjorden i bakgrunnen. Utsikten er spektakulær. Bladet er ikke synlig fra Molladalen. Fra Molladalen er letteste vei opp å gå gjennom Mohnsrenna, ca en time fra teltplassen. Bladet er under 15 meter høyt, og ikke vanskelig (grad 4). Det klatres enklest fra sørøst, med nedfiring mot nord. En flott dagstur!



På toppen av Bladet

På vei opp mot Mohnsrenna, med Molladalen i bakgrunnen


Utsikt fra campen i Molladalen



søndag 26. juni 2016

Trolltunga - normalruta

Nok en gang gikk turen til Trolltunga. Denne gangen med Sjasmin, som ikke hadde vært her før. Trolltunga er nesten blitt litt for populær, med store mengder besøkende hver eneste dag. Men tross dette er det fortsatt en nyedlig destinasjon. De fleste har sett den på bilder der den stikker rett ut av fjellveggen. 1150 meter over havet, 700 meter over Ringedalsvatnet.

Fra Oslo tar bilturen omtrent 5,5 timer til Skjeggedal. Vi kjørte på ettermiddagen for å overnatte i telt natta før turen.

Turen starter like ved parkeringsplassen og går på en bratt men god sti. Mye høyde tas unna i starten av turen. Noen steder ligger det ut tau, så man lettere kommer opp de bratteste partiene. Når vi gikk var det fuktig, og veldig glatt på deler av stien. Etterhvert kommer man opp på høyde med Trolltunga, og de siste kilometrene er relativt flatt terreng innover med godt synlig sti.

Ved området rundt Trolltunga var det veldig mye folk, og nesten alle vil utpå tunga og se, og kjenne på suget. Vi orker ikke å stå i kø for å ta det klassiske bildet denne gangen, men finner oss en rolig plass litt på siden. Her er det en nydelig utsikt ut over Ringedalsvatnet, og perfekt med en god matpause og litt kaffe.

Turen ned er den samme som turen opp. Hardt for kneene, men går relativt kjapt.

Selv om det er alt for mye folk her så er Trolltunga en av Norges fineste lett tilgjengelige turer, uten tvil.


Sjasmin, lett på tå mot toppen.

Lunsjpause

Ringedalsvatnet

Kaffepause

Godt humør :-)

Teltcamp

lørdag 4. juli 2015

Denali 2015 - dagbok


10.-13. juni: Forberedelser i Anchorage og Talkeetna


Andrè og jeg reiste til Anchorage den 10. juni for å forberede ekspedisjonen. Der var vi en dag før vi reiste videre med tog til Talkeetna. Dagene gikk til å avtale praktiske forhold som innflyging, henting av utstyr og registrering hos rangerkontoret i Talkeetna osv. Innkjøp av mat måtte også til, og mat for 25 dager à 6 personer er mye mat...


Det ble selvsagt også tid til mye god mat og drikke disse dagene, samt utforsking av Anchorage og Talkeetna. Vi kjøpte oss ogsa hver vår locale caps, noe man tydeligvis må ha her for å gli inn i lokalsamfunnet (noe vi absolutt klarte). Alaska falt fort i smak for oss begge! Trivelige folk, trivelige byer og flere typer lokal øl som innfrir!


Lørdag den 13. juni kom resten av gjengen til Talkeetna. En utrolig blid og positive gjeng med mye kribling i magen. Kvelden gikk med til gode skrønehistorier, ompakking og logistikkforberedelser og selvsagt et "siste måltid".


Siste runde med shopping





Middagslur



Romantisk togtur til Talkeetna


Talkeetna sentrum


Gjengen er samlet siste dag før innreise
14. juni: Fly Talkeetna - Kahiltna Glacier (Base Camp)


Dagen startet med en god frokost før vi dro til flystripa for å dra inn på fjellet. Det var en spektakulær flytur fra Talkeetna til Base Camp (2 200 moh) på Kahiltna Glacier. Her er det en liten "landingsstripe" på breen og en liten camp. Herifra måtte vi klare oss selv de neste ukene.

Siste mentale forberedelse på kartet
Andrè forbereder markeringspinner. Se sløyfa vår :-)

En spent gjeng på vei til fjellet

Flyplassen på breen
15. juni: Base Camp - Ski Hill


De tunge arbeidsdagene startet her. Vi tok med oss alt utstyret denne dagen (ca. 45 kg fordelt i ryggsekk og pulk) og forflyttet oss opp til Ski Hill. Vi startet klokken 02:00 på natta for å få bedre snø og snøbruer å gå på. Vi gikk på isbre hele dagen, men mange store sprekker og slitne snøbruer. Vi fikk endelig bruk for den treningen vi la ned før turen i å gå på bre, og heldivis slap vi å praktisere redning! Først gikk turen ned 268 høydemeter, deretter opp til ca 2 400 m. Turen tok ca 5,5 timer, og vi ankom campen på Ski Hill i strålende sol :-) Her slo vi leir.


Første del av ruta vår
Første camp
16. juni: Ski Hill - Kahiltna Pass - Ski Hill


Vi bar noe av utstyret til Kahiltna Pass (3000 moh) for deponering og gikk tilbake til Ski Hill for å overnatte til neste dag. Dette var en ganske tøff dag og klatringen var i gang. Dette er en tur på 10-15 km t/r og en merkbar stigning. Vi hadde drømmevær hele dagen, og når vi kom tilbake til campen i Ski Hill ble det Frisbee, bar overkropp og solfaktor 50 :-)




Jens har en velfortjent pause i godstolen
Litt flatmark gjør bare godt
Soling i godstolen





17. juni: Ski Hill - Motorcycle Hill


En forflytning på drøyt 1 000 høydemeter = en lang dag. Vi tok med oss resten av utstyret og forflyttet oss til Motorcycle Hill (3 400 moh) og etablerte ny camp her. En relativt tung etappe, i stekende sol. Vi kjente også at pusten begynner å bli litt kortere, luften tynnes "endelig" ut. Motorcycle Hill er en flott camp med utsikt over hele verden! Alle gikk med følelsen av å vandre rundt i nydelige postkort, og med det nyedlige været kunne vi ikke hatt det bedre!


Toalettet ligger sentralt i campen





18. juni: HVILEDAG (nesten.....)


Vi gikk for å hente depoet som vi la igjen ved Kathiltna Passet. På veien opp igjen møtte vi noen amerikanere som fortalte at de hadde vært værfaste i 20 dager før de nådde toppen. Imponerende! Og, en god påminnelse for oss om at her kan forholdene fort snu, og vi må være forberedt på det meste. Tilbake i campen ble det hvile, og en ny natt ved Motorcycle Hill. Nok en dag med strålende sol og idyll.


Tid til refleksjon





19. juni: Motorcycle Hill - Windy Corner - Motorcycle Hill


Gratulerer med bursdagen Lisbeth!!! :-)


Vi startet dagen med å bære noe av utstyret til Windy Corner (4 100 moh) for deponering, og gikk deretter tilbake til Motorcycle Hill for å overnatte. Dette var en stigning på ca 35% og ca. 900 høydemeter. Stegjern matte på, og det var mye sprekker i dette området. Med andre ord en tung arbeidsdag.

Tilbake i campen ved Motorcycle Hill måtte selvsagt Lisbeth markers. Jens hadde med rødvin og kake som falt i god smak. Bursdagssanger ble sunget av full hals. Party!!


Opp opp opp...
Depot


20. juni: Motorcycle Hill - Basin camp


Nok en slitsom dag. Heldigvis var ingen i dårlig form etter gårsdagens ville bursdagsfest. Vi flyttet oss opp til Basin camp (også kalt Advanced Bace Camp / ABC) som ligger på 4 300 moh. Dette er en stor camp, som mange beskriver som en spøkelsesby. Her er det mange rester av leire, som ikke er bosatt. Fordelen er at det er lett å finne gode plasser uten å matte bygge alle levegger osv fra bunn. I utkanten av campen er det noen telt hvor det bor noen rangere og en lege. Rangerene var hyggelige og hjelpsomme, og hadde blant annet oppdaterte værmeldinger.


En dårlig nyhet var informasjon om at det er uvær på vei. Vi tok en diskusjon i gruppa om hva vi gjør hvis uværet kommer. Vi hadde to alternativer, kutte hviledager (som vi hadde planlagt flere av i høyden) for å forsøke å kjøre et toppstøt før eventuelt uvær kommer eller roe ned og vente til været letter igjen. Vi hadde mye mat, og kunne vente godt over ei uke uten praktiske problemer. En risiko ved å vente lå i hvor lenge et eventuelt uvær ville vare. Vi hadde friskt i mine amerikanerne vi møtte ved Motorcycle Hill som hadde ligget værfast i 20 dager. Vi ble enige om å utsette avgjørelsen til neste dag.


Veien videre
Det er i motbakke det går oppover
Basin Camp / Advanced Bace Camp



21. juni: HVILEDAG nesten....


Vi startet dagen med å gå ned til Windy Corner hvor vi hentet utstyret vi deponerte der to dager tidligere. En rolig og avslappende restitusjonstur. Hele dagen så vi opp på  den berømte Head Wall, som er neste del av klatringen mot toppen. Head Wall har en stigning på opp mot 55 grader. Det ligger normalt ferdig tau her, og vi hadde med jumar som hjelpemiddel.


Utpå ettermiddagen sjekket vi værmeldinger igjen, og tok en ny diskusjon rundt hva vi gjør videre. Alle følte seg i god form, og vi ble enige om å utsette/droppe hviledagen neste dag, og heller kjøre en ny arbeidsdag. Dette for å fortsatt ha muligheten til å kjøre et tidligere toppstøt hvis vi finner ut at det er den beste løsningen. Hvis ikke kan vi ta hviledag for eksempel dagen etter.


Gutta krutt





22. juni: Basin camp - Head Wall/Ridge camp - Basin camp


Den skulle vært den første hele hviledagen! Dagen skulle brukes til å reparere utstyr, lese, høre på musikk og snakke med de andre i campen, spise godteri og nyte livet. Slik ble det ikke.


Vi tok med oss noe av utstyret opp til Head Wall/ Ridge Camp på ca 5000 moh. En blytung stigning, men den fantastiske utsikten på toppen var en god belønning. Her gravde vi ned et depot og hadde en god pause før vi gikk ned til Basin Camp igjen.


Etter å droppet denne hviledagen, og hvis vi droppet hviledagen som var planlagt to dager etter i High Camp, så var vi her i possisjon til å kjøre toppstøt om to dager. Med tanke på akklimatisering er ikke dette optimalt, og faren for at noen bryter et toppstøt øker. Vår diskusjon ble om det var en risiko det var verdt å ta i stedet for å bli liggende værfast og ikke kunne påvirke noe. Vi sjekket værvarslet på kvelden, to klare dager til. Deretter kraftig vinn, og nedbør (snø). Vi ble etter mye fram og tilbake enige om å kjøre et hardt løp opp til toppen av Denali.


Head Wall
Stemningen er god






23. juni: Basin camp - High camp


Over skyene er himmelen alltid blå! Vi forflyttet oss til High Camp på 5200 moh. På veien plukket vi med oss depoet vi hadde lagt igjen på toppen av Head Wall/Ridge Camp Strekningen var bare 2,6 km, men med kraftig stigning, luftig traversering, tunge ryggsekker og tynn luft tok dette tid. Vi brukte godt over 8 timer til High Camp. Dette er den campen som er utgangspunktet for toppstøt. Været var fortsatt bra, og vi brukte kvelden på å forberede oss til toppstøt neste dag. Alle var i ok form, og spenningen som tilhører et toppstøt var til å ta og føle på i gruppa.


En fantastisk gjeng
Teltliv
24. juni: TOPPSTØTET! High camp - toppen - High camp


I dag skulle det vært en ny hviledag, men også denne ble nedprioritert til fordel for toppstøt før uværet kommer. Var det verdt risikoen? JA! Vi nådde toppen, alle mann (og kvinne)! Vi startet kl 07:00 med en dagstursekk med mat, vann, førstehjelpsutstyr, reprasjonsutstyr og ekstra klær. Ca 1000 høydemeter opp til toppen. Ruta krevde bruk av sikringer på flere av de bratteste og luftigste partiene. Dette var den lengste og tyngste delen av turen, men uten tvil også den beste. Utsikten fra hele toppstøtet, og selvsagt toppen, var helt fantastisk. Jeg har aldri hatt en så fin naturopplevelse som dette. Jubelen var høy på toppen, og stemningen var særdeles god. Vår vurdering av å kjøre på hadde funket, og vi var alle samlet og friske på toppen av Nord Amerika!! :-)


Turen ned til High Camp gikk veldig greit. Vi tok det rolig, og var forsiktige, det er ofte på vei ned ulykkene skjer. Men alt gikk uten problemer, og mye adrenalin og glede gjorde turen ned relativt lett. På vei ned så vi skyene tyknet til på nordsiden, og det var synlig at et dårligere vær var på vei. Denne kvelden var det særdeles god stemming i Campen! Alle sovnet særdeles godt.


Siste del av ruta




Toppstøt


Bratt
Christoffer har is i barten


Vi opprettholder veskebalansen
Snart på toppen


Toppen av Nord Amerika, Denali


Jubel på toppen!!
Luftig på vei ned


Fantastisk utsikt


Utsikt mot Mt. Foraker
25. juni: High Camp - Bace Camp


Veien ned og ut fra fjellet deles normalt opp i flere etapper. Vi levde på en rosa sky etter det fantastiske toppstøtet og en god natt søvn, og gikk det vi klarte ut fra fjellet. Over 20 timer gange, nesten uten pauser, brukte vi fra High Camp til Bace Camp. Håpet var nå å bli flydd ut før været ble dårligere. Øl og hamburgere ble hyppig nevnt for å holde motivasjonen oppe utover dagen, ettermiddagen, kvelden, natta og morgenen.... :-)


26. juni: Bace Camp


Vi kom til Bace Camp på morgenen. Været var greit, men det hadde begynt å snø, og skyene lå lavt. Jeg tok kontakt med flyet for å sjekke mulighetene for å bli hentet, men ingen ville hente oss. Været var for dårlig, men om det ble et værvindu så ville de forsøke å komme inn. Dagen gikk, og vi lå stort sett og sov hele gjengen. Dessverre ville ingen hente oss denne dagen. Humøret var heldigvis godt, og selv om ikke tanken på å kunne bli værfast her i mange dager var en hyggelig tanke så var stemningen topp.


Sliten gjeng i BC
27. juni: Fly fra Kahiltna Glacier - Talkeetna
Vi våknet av at vi hørte fly! Etter et drøyt døgn i Bace Camp så har været i "lavlandet" lettet litt, og de hadde sendt inn fly for å hente oss ut. Vi pakket sammen utstyret i rekordfart og kastet oss inn i flyet så snart det stod i ro på breen. Deilig!!! Flyturen ut var nok en fantastisk opplevelse. På grunn av været og lave skyer fløy piloten veldig lavt mellom de høye fjellene, og flere ganger ble det gispet i flyet når det så ut som vi tok bort i fjellsidene med den ene eller begge vingene... Men alt var ok, vi hadde vært på toppen og vi skulle spise burger og drikke øl om et par timer!!


Fornøyd gjeng på vei tilbake til sivilisasjonen


Kvelden ble avsluttet på Denali Brewing Company i Talkeetna. Ølen(e) var fortreffelig(e), og vi oppgraderte fra burger til hver vår saftige biff. Magisk!


Det er sjelden jeg tenker at jeg skal tilbake til en destinasjon, men dette er unntaket. Alaska er fantastisk, Denali er fantastisk, og jeg kommer gjerne tilbake... Jeg skal tilbake!