Første etappe
Dagen startet tidlig med flere timer i buss sammen med hele teamet vårt. Turen gikk til nordsiden av fjellet, hvor Rongairuten starter. Vi startet å gå fra gaten rundt klokken 12, etter en liten lunsj. Alle syntes det var godt å endelig være igang.
Turen innover gikk i skog i starten, og vi fikk sett flere apekatter :) Vi var heldige og så både Blue monkey og Colobus monkey. Etterhvert avtok vegetasjonen gradvis, og vi fikk god utsikt mot toppen. Rundt klokken 16 kom vi frem til vår første camp, Camp Simba på ca 2600 moh. Her ble det en nydelig kyllingmiddag før vi tok tidlig kveld i teltene våre.
 |
| Lunsj ved Rongai Gaten |
 |
| Drikkepause på veien til Camp Simba |
Dag 2
Vi ble vekket like før soloppgang, og fikk servert te og kaffe mens vi fortsatt lå i soveposene. Alle hadde sovet godt, og gledet seg til en ny dag på tur. Vi pakket sammen utstyret vårt, spiste frokost, smurte oss inn med solkrem og satte kursen mot Second Camp. Denne etappen var veldig forskjellig fra første etappe, med helt annen vegetasjon. Turen inn til Second Camp tok litt under 4 timer. Vi holdt et rolig og fornuftig tempo, med gode pauser. Second Camp ligger på 3450 moh, noe som ble ny høyderekord for både Stian og Kristina :)
Vi spiste lunsj når vi kom til campen, og deretter slappet vi av et par timer før vi alle gikk en liten akklimatiseringstur noen hundre høydemeter over campen. Vi begynte å bli litt bedre kjent med guidene våre her, Francis og Jumam, og vi hadde fått en god tone. Resten av gjengen vi hadde med oss virket også veldig trivelige, men vi hadde ikke fått pratet så mye med de foreløpig.
Etter nok en god middag ble det tidlig kveld igjen, var greit å finne soveposen siden det fort ble kjøligere når solen gikk ned.
 |
| Dome i Campen |
 |
| Kjetil og Stian |
Dag 3
Vi hadde en kald natt og både Stian og Kristina frøys litt. Tross noe dårligere søvn så var alle klare for en ny etappe. Etter kaffe / te spiste vi frokost og gjorde oss klare for dagens innsats. Turen gikk til Camp Kikelewa, som ligger på ca 3800 moh. Stien er blitt smalere og i enkelte partier brattere, men det er fortsatt fine forhold. Alle var fortsatt i fin form, og etappen gikk veldig fint. Vi drikker mye, og foreløpig har ikke noen slitt med symptomer på høydesyke. Været var bra, og så lenge sola skinte så var det godt og varmt. Vi gikk en akklimatiseringstur mellom lunsj og middag igjen, og som vanlig ble det tidlig kveld.
 |
Gjengen på akklimatiseringstur
 |
| Utsikt |
 |
| Stian på jakt etter det perfekte bildet |
|
|
|
 |
| Kristina gjør litt "husarbeid" |
 |
| Akklimatiseringstur, Mawenzi i bakgrunnen |
Dag 4
Alle sover litt dårligere om nettene på grunn av tynnere luft og "kampen om veskebalansen", men når solen står opp er vi motiverte for å fortsette på veien mot toppen. Denne dagen gikk vi opp til Mawenzi Tarn Camp. Her er vegetasjonen stort sett borte, men utsikten er nydelig. Vi er over skyene, på drøyt 4300 moh, og ser utover på et hav av skyer. Like ved Campen ligger toppen Mawenzi, som er en veldig fin men krevende topp (teknisk). Vi hadde en akklimatiseringstur opp mot Mawenzi på ettermiddagen, før vi spiste middag. Kokken vår, Chamil, måtte forlate oss denne ettermiddagen. Han hadde slitt med tannpine i et par dager, og det ble værre og værre. Vi takket for svært god mat, og sendte han derfor ned for et besøk hos tannlegen :)
 |
| God utsikt mot Kibo |
 |
| Mawenzi Camp |
 |
| Kristina |
Dag 5
Vi våknet til te / kaffe som vanlig. Alle var litt ekstra spente denne dagen. Veien inn til neste (og siste) camp, Kibo Hut Camp, er lang (nesten 6 timer) og på kvelden skal toppstøtet starte. Etappen inn gikk veldig bra. Vi spise lunsj underveis, og alle så fram til den kommende natten. Veien opp til Kibo Camp er en lang slakk stigning, hvor man ser Kibo Camp hele tiden mens man går. Når vi kom opp på ettermiddagen fikk vi servert middag og frukt. Deretter gjorde vi klart utstyret for den kommende toppnatten før vi la oss for å sove et par timer på kvelden.
 |
| Middag i Kibo Camp |
Toppstøtet
Etter et par timer med søvn måtte vi stå opp igjen og gjøre oss klare for toppstøt. Klokken var ca 23:00, og alle var spente på nattens utfordring. Etter kveldsmat/frokost tok vi på oss sekker og utstyr og satte kursen mot toppen. Pole pole!! Små skritt i timevis, opp en evig bakke. Vi hadde fullmåne denne natten, og en nydelig himmel, men det var kaldt. For å holde varmen holdt vi oss mest mulig i bevegelse, avbrutt av små drikke og tissepauser. Tempoet vi holdt var fint, og alle følte seg i brukbar form til tross for et langt døgn, lite søvn og tynn luft. På Gilman's point (5685moh) tok vi en litt lengre pause, med litt energipåfyll. Favorittene var nøtter og sjokolade. Nixon, som var vår fantastiske "bærer" på toppstøtet serverte også te :) Gilman's Point er toppen av det bratteste partiet på toppnatten, og vi begynte å få en sterk følelse av at dette skulle gå bra. Veien videre flater litt ut, opp mot Stella's Point og videre opp til Uhuru Peak. Like etter vi forlot Gilman's tok gnisten litt slutt, Kjetil og Kristina begynte å bli syke og svimle. På fagspråket, Lightheadness, på trøndersk "foill". Men å snu var aldri aktuelt. Vi hjalp hverandre, støttet hverandre opp og hjalp hverandre å drikke. Kjetil og Kristina er to tøffinger, og imponerte virkelig de siste hundre høydemeterene. Vi møtte flere som valgte å bryte, men vi skulle opp! Det siste stykket før toppen begynte også Stian å kjenne det, men heller ikke han vurderte å bryte. Klokken halv sju nådde vi toppen, ubeskrivelig deilig! Etter noen minutter på toppen brøt solen fram i horisonten, og stemningen var helt magisk. Et fantastisk sted og være, med nydelig utsikt. Bilder ble tatt, og litt filming måtte til før vi begynte på turen ned igjen.
På vei ned ble alle som hadde vært syke straks mye bedre. Vi møtte mange på vei opp, deriblant en norske gjeng som reiste med Hvitserk. Det var godt å være "ferdig", og turen ned gikk hurtig. Etter i underkant av to timer var vi nede i Kibo Hut. Der ble det "frokost", og litt planlegging av hvordan vi skulle bruke resten av dagen. Vi ble fort enige om at vi ville prøve å gå hele dagen, slik at vi kunne reise ut av parken tidlig neste dag. Og slik ble det. Turen ut gikk i ett, med unntak av lunsjpause på Horombo Hut. Etter mer eller mindre 36 timer på beina hadde vi besteget toppen og kommet oss ut til ytterste camp på Marangu Route, Mandera Hut.
 |
| Kristina og Francis like før toppen |
 |
| Uhuru Peak ! |
 |
| Kristina på toppen |
 |
| Nixon, Roar, Kristina, Jumam, Kjetil, Stian og Francis |
 |
| Credner Glacier, med skyggen fra Uhuru Peak. |
 |
| Stian, Kjetil, Nixon og Jumam |
 |
| Godt fornøyd Jumam på vei ned |
Siste dag
Siste dag gikk fra Mandera Hut til Marangu Gate. Lengselen etter å få ta en dusj og komme til siviliserte forhold gjorde at turen gikk unna på et par timer. Ved gaten møtte vi Calvin og ble kjørt tilbake til Moshi.
Etter fortjente dusjer og klesskift dro vi på kvelden til C'aFrica Bar, like utenfor sentrum i Moshi. Dette er en bar som Calvin og Franziska driver. Her spiste vi middag og feiret turen sammen Calvin, Franziska, Francis, Jumam og Chamil. Det var en perfekt avslutning på turen å tilbringe kvelden med de. Diplomer ble også delt ut :)
 |
| På vei ut av parken |
 |
| Marangu gate |
 |
| Velfortjent |
 |
| Herlig avslutning på turen, hos C'aFrica |
