I høyden er lufttettheten og oksygentettheten lavere enn i lavlandet. Dette avhenger av et synkende lufttrykk oppover i høyden. Ved ca 5500 moh er lufttrykket og dermed oksygennivået halvert. Temperatur påvirker også oksygentettheten. Kulden i høyden gjør at det er plass til flere molekyler per volumenhet, noe som kan kompensere litt for manglende lufttrykk. Denne forskjellen kan være merkbar på kalde fjell vs "varme" fjell, hvor opplevd høyde blir forskjellig selv om man er på samme høyde over havet.
Det reduserte oksygennivået gjør at man per åndedrag får i seg mye mindre oksygen enn hva man ville fått ved havnivå. Man begynner å puste dypere og raskere for å kompensere for manglende oksygen. Dette er en del av akklimatiseringen, hvor kroppen gjør justeringer som følge av redusert tilgang på oksygen. Antall oksygenmolekyler i hvert åndedrag har vesentlig betydning for oksygenmetningen i blodet, og kroppen ønsker å opprettholde oksygenmengden i cellene til tross for at oksygenmengden i lufta reduseres. For å klare det vil man følgelig puste dypere og raskere og hjertet vil slå raskere. Dette medfører at CO2-innholdet i blodet blir lavere, og blodets pH synker. Dette vil faktisk bidra til at kroppen får "mindre lyst" til å puste. Pustingen er i utgangspunktet et redskap for å bli kvitt CO2, samtidig som man tar opp oksygen. Nyrene prøver å kompensere for dette ved å kvitte seg med bikarbonat gjennom økt væskeutskilling. Slik vil både pH og oksygenmetning i blodet nærme seg normalverdier igjen og respirasjonen etter hvert normaliseres. Kroppen vil også produsere flere røde blodlegemer for å forbedre blodets evne til å binde og bære oksygen. Nettopp dette er grunnen til at idrettsutøvere kan øke sin kapasitet ved høydetrening.
Akklimatisering er altså en justering av kjemi og væskebalanse i kroppen for å tilpasse seg lavere oksygennivå i luften grunnet redusert lufttetthet. Klarer ikke kroppen å henge med på oksygenreduksjonen og foreta nødvendige justeringer, da blir man høydesyk....
 |
| Altitude kills... |
